Styrinstruks for kretsstyret

1 - Innledning

1.1 Om styreinstruksen

Denne instruks har til formål å regulere kretsstyrets arbeid, oppgaver og saksbehandling. 

Kretsstyret kan unntaksvis vedta å fravike instruksen. Dette skal vedtaksføres i den enkelte sak. 

1.2 Beskrivelse fra Norges KFUK-KFUM-speideres organisasjonsbestemmelser

Kretsstyret leder kretsens arbeid mellom årsmøtene

Kretsstyret består av

  • Kretsleder.
  • Ingen, en eller to visekretsledere. Antallet bestemmes av kretstinget.
  • To eller flere styremedlemmer. Antallet bestemmes av kretstinget. 

Kretsstyret skal ha minst ett medlem under 26 år. Kretstinget avgjør om hele styret skal velges for to år, eller om halvparten av styret er på valg hvert år. Dersom kretstinget ønsker det, kan det velges varamedlemmer til styret for ett år om gangen.

På møter i kretsstyret møter leder av kretsens roverombud med tale-, forslags- og stemmerett. Ved forfall kan en annen representant for kretsens roverombud møte i lederens sted. Dersom det ikke finnes noen fungerende roverombud i kretsen, møter kretsens roverkontakt.

Dersom kretsen har en egen arrangementskomité eller tilsvarende, uavhengig av kretsstyret, og denne komiteen er valgt av kretsting, kan kretsting vedta at en representant fra denne komiteen deltar i kretsstyret med fulle rettigheter.

2 - Formål for styrets arbeid

Kretsstyret skal lede kretsens arbeid mellom årsmøtene, i tråd med Norges KFUK-KFUM-speidere sin formålsparagraf:

Norges KFUK-KFUM-speideres mål er å fremme og drive et speiderarbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet, selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi.


3 - Styrearbeidet

3.1 Demokrati

Kretsstyret er valgt av kretsens øverste organ, kretstinget, hvor gruppenes delegerte møter som representanter for gruppene/medlemmene. Medlemsdemokratiet er viktig for Norges KFUK-KFUM-speidere, og betyr at kretsstyret i sitt arbeid skal legge avgjørende vekt på gruppenes interesser og legge det til grunn for sine vedtak.

3.2 Kollegialt organ

Styret er et kollegialt organ.

Alle styremedlemmer rangerer likt i styrearbeidet. Kretsleder er valgt til å lede kretsen, men skal i selve styrearbeidet være "første blant likemenn”.

Hvert styremedlem har et selvstendig ansvar for å vise initiativ, engasjement, være kritisk utfordrende og ta ansvar for kretsens utvikling.

Dersom styreleder uttaler seg eller opptrer på styrets vegne, er det etter fullmakt fra styrets øvrige medlemmer.

3.3 Åpenhet og takhøyde

I en medlemsorganisasjon er det viktig å tilstrebe en organisasjonskultur samt rutiner for saksbehandling, prosess og diskusjon preget av åpenhet.

Det betyr to ting; for det første må et styre handle i fellesskap, altså som en samlet enhet, etter forutgående diskusjon. Dernest fungerer styret som en samlet enhet bare i styremøtene, dvs. når styret er samlet. Utenfor styrerommet har verken styreleder eller noen av de andre styremedlemmene noen formell makt, hvis det ikke foreligger spesielle fullmakter.

3.4 Styreansvar

Mens styrets oppgaver er kollektive, er det strafferettslige og sivilrettslige ansvaret individuelt. Det betyr at den enkelte har ansvar som om han/hun var alene med ansvaret. Hva ansvaret angår, er det altså ingen forskjell på styrets leder og det enkelte medlem.

Styret er valgt av kretstinget for å lede kretsen. Det betyr at det ikke er rom for særinteresser i styrets forhandlinger. Det er hele tiden kretsens beste etter en samlet vurdering som er det overordnede syn. Konsekvensen av dette syn er at styrets medlemmer må være frie og uavhengige.

3.5 Krav til styremedlemmer

  • Et styremedlem skal fokusere på helhet og sammenheng, og bidra med sin kompetanse på utvalgte områder hvor arbeidets suksessfaktorer finnes.
  • Et styremedlem må ha kunnskap om, kontakt med og interesse for kretsen i sin helhet og alle forhold som omgir kretsen.
  • Et styremedlem må kunne lese et regnskap, samt ha forståelse for hva tall/oppstillingen og tall/relasjoner uttrykker.
  • Et styremedlem må kjenne det sivilrettslige og strafferettslige ansvaret som ethvert styreverv innebærer.
  • Et styremedlem må kjenne styrets rolle, hvilket vil si styre og ikke lede selskapet.

4 - Styrets oppgaver

4.1 Beskrivelse fra Norges KFUK-KFUM-speideres organisasjonsbestemmelser

  • Lede kretsens arbeid i overensstemmelse med Norges KFUK-KFUM-speideres grunnregler og organisasjonsbestemmelser.
  • Iverksette de tiltak eller videreføre de saker som har vært behandlet på årsmøte.
  • Ivareta kretsens løpende kontakt med forbundets sentralledd.
  • Holde seg orientert om arbeidet i gruppene og gi lederne støtte, råd og oppmuntring.
  • Påse at gruppenes regnskap blir revidert.
  • Ta initiativ til felles tiltak for kretsens grupper og enheter så som kretsleir, ledersamvær etc.
  • Arbeide for medlemsvekst i kretsen.
  • Sette i verk landsting/kretstings vedtak vedrørende kretsen.
  • Forvalte midler og eiendeler fra nedlagte grupper i samråd med landsstyret.
  • Påse at det blir ført særskilt protokoll for kretsstyret og kretsting.
  • Påse at det blir ført regnskap over kretsens eiendeler, gjeld, inntekter og utgifter. Regnskapet skal følge kalenderåret og skal avsluttes senest 3 måneder etter årets utgang. Kretsleder plikter å se til at regnskap og bilag oppbevares i 10 år etter utgangen av regnskapsåret.
     

4.2 Generelle plikter

Styret er ansvarlig for ledelsen av kretsen i henhold til gjeldende lovverk og vedtekter. Virksomheten skal utføres i overensstemmelse med forbundet og kretsens vedtektsfestede visjon, formål, handlingsplan, budsjett og andre retningslinjer gitt av medlemmene gjennom landsting og kretstingsbeslutning. Vedtakene må etisk stå seg i offentlighetens skarpe søkelys.

4.3 Styrets tilsyns- og forvaltningsoppgaver

Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og kretsens virksomhet for øvrig og skal påse at kretsen driver sin virksomhet forsvarlig og i samsvar med gjeldende lover og retningslinjer. 

Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal ha ansvar for forsvarlig organisering av virksomheten.

Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for kretsens virksomhet.

Styret skal holde seg orientert om kretsens økonomiske stilling, og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.

Styret skal fastsette instruks for den daglige ledelse.

4.4 Styrets beslutningsdyktighet

Kretsstyret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av styremedlemmene (inkludert varamedlemmer som går inn som styremedlemmer ved fravær) er til stede eller deltar, og alle styremedlemmene så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen.

5 - Møteplan, innkalling og saksbehandling

5.1 Møteplan og innkalling

Styreleder sette opp forslag til møteplan og hovedagenda for kommende styremøter for styreperioden. Det skal avholdes minimum to møter pr. halvår. Både styrets medlemmer og kretsens årsmøte kan kreve at styret behandler bestemte saker.

Styremedlemmene innkalles skriftlig og med tilstrekkelig varsel, avhengig av styresakenes omfang og karakter. Vararepresentanter får møte og talerett på alle møter, men er ikke pliktig til å delta uten mandat. Innkallingen skal inneholde en dagsorden som angir hvilke saker som skal behandles.

Styremedlemmer og vararepresentanter som er forhindret fra å delta på styremøtene, skal så snart som mulig varsle styrets leder.

Styret kan ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken.

Kretsleder eller tre av styremedlemmene kan be om at det innkalles til ekstraordinært styremøte.

5.2 Saksforberedelse og dokumentasjon

Styrets leder er ansvarlig for forsvarlig forberedelse og dokumentasjon av saker styret skal behandle. Saksforberedende dokumentasjon utarbeides normalt av kretsens ansatte.  

Saksdokumentene skal være styremedlemmene i hende i tilstrekkelig tid før styremøtene, satt til 7 dager, med mindre særlige forhold foreligger.

Saksdokumentene skal inneholde et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for vedtak.

5.3 Saksbehandling

Kretsstyret skal behandle saker og treffe beslutninger i møte. Kretsstyret kan unntaksvis, når kretsleder finner det hensiktsmessig, behandle saker i telefonstyremøte eller ved skriftlig behandling forutsatt at sakene på betryggende vis kan behandles.

Saker av vesentlig betydning for kretsen kan ikke behandles utenfor møte.

5.4 Vedtak

Styrebeslutning treffes ved flertallsvedtak blant de som deltar i behandlingen av saken. Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme.

Styremedlemmer som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i referatet.

6 - Protokoll

Kretsleder sørger for at det føres protokoll fra så vel styremøter som styrebehandling uten møter. Den skal minst angi tid og sted, deltakere, behandlingsmåten og vedtak.

Protokollen skal sendes kretsstyremedlemmene senest 2 uker etter at styremøtet er avholdt. Styremedlemmene har da 1 ukes frist til å fremkomme med merknader til styrereferenten om forhold som kreves endret eller inntatt i protokollen.

Godkjent protokoll skal gjøres tilgjengelig for kretsstyrets medlemmer og varamedlemmer, samt legges ut på internett.

Konfidensielle saker føres i egen B-protokoll som ikke offentliggjøres.

7 - Habilitet

Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående, at medlemmet anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.

Det påhviler det enkelte styremedlem å fortløpende vurdere om det foreligger forhold som objektivt sett er egnet til å svekke den allmenne tillit til styremedlemmets habilitet, eller som kan åpne for interessekonflikter i forbindelse med styrets saksbehandling. Forhold som nevnt skal uten opphold tas opp med kretsleder.

I enkeltsaker kan et styremedlem bli vurdert av styret til å være inhabil, dersom styremedlemmet må anses for å ha framtredende personlig interesse i en sak.

8 - Taushetsplikt

Det enkelte styremedlem er pålagt en generell taushetsplikt.

Det skal kunne føres en åpen god debatt i styremøtene. Argumentasjon og synspunkt fremført i styrerommet skal ikke bringes videre til tredjeperson. Det forventes videre at styremedlemmene er lojale mot fattede vedtak.

Informasjon og opplysninger som fremkommer i behandling av B-saker er konfidensielle.

Med mindre styret vedtar noe annet, er det bare styrets leder som skal uttale seg på styrets vegne

9 - Utvalg

Styret oppretter egne utvalg i den utstrekning styret finner dette hensiktsmessig for sin saksbehandling.